Kjære, søte, lille deg.

Det er begrenset hvor lenge jeg gidder å prøve. Jeg har mer eller mindre gjort det i tre-fire måneder nå. Om ikke mer. Det er en svært lite givende aktivitet. Jeg har fått nokk. Å prøve å være hyggelig og vennlig ovenfor noen som gir deg total apati tilbake er mer enn noen kan takle. Livet er et spill, og det er ikke morsomt.

Det er over nå. Kanskje har jeg tapt ved å gi meg, men jeg føler det som en seier. For å sitere en meget klok dame, fra en meget koselig TV-serie:

“I curse the day tou were born”

Offentliggjort i:  on mai 11, 2009 at 08:51 Kommentarer (1)

Nei.

Beklager, men nå tror jeg ikke jeg orker mer. Jeg er så lei at det er skremmende. Verden er bare drama, ALLTID er det en eller annen som er sint på noen andre og førtitre og en halv til som er involvert uten å ha noe med saken å gjøre. Livsfokus er en fin ting. Ikke for omverdenen. Det handler om å drikke. Førstemann til bunn i flaska, folkens! Deretter handler det om å snakke mest mulig om hvor full man var, og beskrive favorittdrinken i detalj. Om igjen. Og om igjen.

Det som fascinerer meg er at ca. halvparten av de som IKKE har dette fokuset, ser opp til de som har det. Brun på tunga løper de etter dem og hopper og bjeffer. “Se på meg, se på meg!”. Hardt. Utover dette vil jeg også påpeke at jeg har det vanskelig. Det er vanskelig å sitte i det fordi man ikke vil være en del av den kulturen. Det er ikke av interesse. Samtidig vil man ikke være alene. Som jeg er. Det er ganske dritt det også. Til slutt ender man opp umåtelig bitter ovenfor alt og alle.

På toppen av det hele drysses det forventninger. Til alt. Moralsk, etisk, utseendemessig, standpunkter, personlighet, skole, jobb, fritid? Jeg er lei. Jeg er så fuckings lei og forbanna. Takk og adjø.

Offentliggjort i:  on april 27, 2009 at 12:18 Kommentarer (1)

Skriv til deg selv for ti år siden.

Okei. Å skrive til seg selv og ingen andre er ganske spennende, for jeg kan nemlig skrive ting jeg allerede vet. På youtube har det herjet en tag-trend hvor du skal “skrive” (siden det er youtube blir det jo lese opp) et brev til deg selv for ti år siden. Du kan gi deg selv tips, råd og kjefte på deg selv om du vil. Jeg har tenkt å gjøre dette nå, og dele det med meg selv. (Og deg, dersom du leser dette).

Jeg tagger (heehee)

Thomas
Ingvill
Stine Lise
June

Post kommentar med link til ditt brev! :D

Kjære Lisa.

Du er nå ni år gammel, og selv føler du deg temmelig voksen. Fjerde klasse er store saker, det er jo nå dere får begynne å skrive i kladdebøker og slutter å skrive rett i skolebøkene. Et lite råd: Gjør det. Gjør leksene dine, og skriv i kladdebøkene dine. Jeg vet det er enkelt å si “Jeg har skrevet ut boka og la den hjemme, kan jeg få en ny?” når læreren spør om hun kan få se leksene, men slutt med det, skjerp deg! Det er din latskap som skaper trøbbel for meg  nå. I løpet av dette året kommer du til å ha mye moro, og du og Carina kommer til å bli bedre venner.

Du får plutselig lov til å dra til City Nord alene, og det er kjempemoro. Når jeg ser tilbake, er det drittunger som deg som vaser rundt på kjøpesenterene som er det verste med å dra dit. Ikke vær så kjepphøy og tro du er noe, vit at alle de voksne ser ned på deg. Året kommer til å gå, og du begynner i 5. klasse.

Den store gutten i sjuende som plager deg og er frekk kommer til å fortsette å gjøre det. Du må bare ignorere ham, og huske på at i fremtiden kommer han til å sitte i kassa på rema fordi han droppet ut av vidregående. Hold deg for god til å la det han sier gå inn på deg. Det er mer eller mindre det samme med den ikke fult så store gutten i sjette som av og til slenger dritt til deg og Carina. Han kommer til å havne i familien din på en eller anne pussig måte, for så å forsvinne, noe vi alle er takknemlige for. Igjen; Hold deg for god til å la noe han sier gå inn på deg. Året kommer til å gå, og du begynner i 6. klasse.

Du vet han lille tosken i 5. klasse? Som er kjæresten til naboen din? Han med blonde krøller som løper over alt? Du skal få et råd: Gi ham en sjanse! Ikke mislik ham uten å bli kjent med ham, for han kommer til å bli en av dine beste venner de neste årene. Dette er et turbulent år, og du går i en hormonsprengt klasse. Ikke skap drama, ikke ta del i drama, du kommer til å ha det uendelig mye bedre om du bare holder deg unna. Året kommer til å gå, og du begynner i 7. klasse.

Okei, dette er faktisk det du kommer til å se tilbake på som det beste året i ditt liv. Dere er eldst på skolen, og du har tre gode venner i klassen. Du, Carina, Sindre og Aleks er mer eller mindre på toppen av næringskjeden, for å snakke som de gjør i Løvenes konge. Nyt året, og ikke heng deg opp i de små tingene som ikke var helt som du ville, alt i alt har du det supert. Året kommer til  å gå, og det er tid for ungdomsskolen.

Du er vanvittig nervøs, jeg vet det. Det ser ikke slik ut, det skal du ha. I løpet av sommeren har du opplevd en del, blandt annet å komme i klasse med folk du ikke kan fordra. Heldigvis ordnet det seg, og du fikk byttet klasse, selv om det innebar å ikke gå i klasse med Carina, Sindre eller Aleks. Alt i alt tror jeg du gjorde et godt valg der, med tanke på at alle forandrer seg. Dette året blir en stor overgang for deg. Det er mange nye lærere og fag, og for første gang får du karakterer. Du gjør det bra, så senk kravene til deg selv. Jeg vet du har det tungt, og føler at ingen hører etter når du mer eller mindre roper til de ansvarlige om et problem som de velger å overse. Du kommer til å slite med dette i mange år, men slapp av, du gjorde det riktige, du sto på for noen du er glad i, og i ettertid har det vist seg at du hadde rett, det var et problem, selv om det tok andre to år til å innse det. Året går, og du begynner i 9. klasse.

Du er ikke lengre blandt de yngste, og det er deilig. Den lille blonde tufsen kommer til ungdomsskolen han også, men dere har mer eller mindre mistet kontakten. Det har begynt ei ny i klassen, Iselin. Du prater med henne og dere får kontakt de første dagene. Du synes hun er kjedelig, men for guds skyld, ikke dra den konklusjonen. Hun har nettopp flyttet tvers over landet, og til en ny plass, det er klart hun ikke er supersprudlende første dagen da! Om cirka et halvt år kommer du til å angre, og hun kommer til å bli en av de beste vennene du har hatt og mest sannsynlig kommer til å få.
Du kommer til å drikke for første gang. Skjerp deg, du vet egentlig at det er vanvittig unødvendig. Jaja, alle må ha sin fjortistid. Dette er også året du konfirmeres. Tenk nå nøye gjennom valget du tar, og om det er riktig, du kommer til å angre i ettertid. Konfirmasjonsundervisningen er grei nok, men du drar ikke på den siste samlingen. Du er hos Iselin, og faren hennes har vært i bilulykke. Hun er veldig redd, og det er du også, men dere prøver å se på tv og slikt, og alt ordner seg. Dette er i grunn ikke en veldig viktig opplevelse, men alikevell viktig i og med at etter som tiden går vil du innse at det du hadde da var virkelig vennskap. Du kommer til å savne både det og henne.
Du møter Mikael, og han blir din første skikkelige kjæreste. Han er egentlig veldig ok, og det er ingenting galt med det. Jeg har ingen råd til deg i forhold til dette, annet enn at du kommer til å huske ham som en av de bra opplevelsene dette året. Du konfirmeres, og det blir slutt med Mikael. Du blir kjent med Stian, og her skal du få et råd; Nei. Ikke. Hold deg unna. Han har et mentalt problem, noe du skal få vite på den smertefulle måten etter hvert. Styr vekk. Året går, og du begynner i 10. klasse.

Det har begynt en ny fyr i klassen. Han heter Øyvind, og du synes han er veldig merkelig, men samtidig grei (på en lettere bisarr måte). Du kommer til å tilbringe mye tid på å gå over fotballbanen utenfor skolen sammen med denne tosken og Vegard, fordi de “trenger” cola. Du kommer til å le mye, både av og med dem, og alt i alt kommer de til å være noe du ser tilbake på med et smil. Stian forsvinner, og du blir kvalm når du tenker på hvor blind du var. Du møter Ken, og gratulerer, du har ny kjæreste. Igjen. Ro deg, du trenger virkelig ikke dette. Det er for mye, for fort, og han er ikke bra for deg. Ta deg en pause, vær så snill? Ken forsvinner, og du møter JC. Igjen, ny, gratulerer. Det skal sies at dette forholdet varer mye lengre, og at han i bunn og grunn er veldig grei. Alikevell må du lære deg å ikke la noen andre få eie deg.
Du skal søke på vidregående. Du velger medier og kommunikasjon. Til din store skuffelse kommer du ikke inn, og havner som nummer en på venteliste. På grunn av dette begynner du på allmennfag. Fortsett der. Ikke slutt. Du ender opp med å komme inn på medier og kommunikasjon året etterpå, og haver i et usedvanlig ille årskull i tillegg til å gå under den nye reformen, som mer eller mindre kuker vanvittig med deg som elev. Greit nok, det friåret du har vokser du veldig på. Du jobber og koser deg, og etter at Stenersen foto legges ned, begynner du på Preus foto. Der trives du veldig, og har flotte kollegaer. Du kommer til å jobbe der lenge. Selv om dette er bra, kunne du spart deg mye med å gå allmennfag i forhold til klassen du ender opp i på MK. Friåret går, og du begynner på vidregående.

Du mistrives. Gode, hellige gud, som du mistrives. Det første halve året er du ikke noe særlig å være rundt, men det vet du nok selv også. Du har det tøft, og det er desverre ingen råd jeg kan gi deg i forhold til det, det er ingenting du kunne gjort annerledes, du hadde hatt det tøft uansett.
Etter det første halve året går det mer eller mindre nedover. Du vurderer å slutte på skolen igjen så og si hver dag på grunn av hvordan det er i klassen. Du gjør det ikke, og det er jeg veldig glad for. Du søker på skole i Fredrikstad i håp om å komme deg vekk. Du blir kjent med Thomas dette året gjennom rollespill. Du kommer til å være evig takknemlig for dette senere. Selv om han virker skummel første gang du møter ham, når han kommer kjørende i en sølvgrå gold og plukker deg opp langs riksveien som om du skulle vært ei forhåndsbetalt russisk hore, er han en fantastisk fyr. Det er få mennesker du kommer til å bli så glad i som ham. Året går, smerte og hyl, det blir slutt med JC, og du begynner på andreåret.

Du kom inn i Fredrikstad, og takket nei. Du vet selv hvorfor, og at det var det eneste riktige. Jeg er stolt av deg for at du gjorde det valget, selv om du opplevde det både som et offer og urettferdig. Året som kommer blir mer eller mindre jævlig. Et råd er at du burde bare trekke deg så langt vekk fra dem som mulig. Hun som er verst, er syk i hodet, noe du får bekreftet senere. Slik er det bare, men jeg vet det er kjipt.
Du blir sammen med Dag. Det er i seg selv helt ok, men det går ikke som du håper. Forholdet burde vært avsluttet kort tid etter dere ble sammen, det vet du nå, han var ikke noe for deg, og behandlet deg ikke pent. Du blir kjent med Cato, og vet ikke helt hva du synes om ham i begynnelsen, men ender opp med å like ham veldig godt. Du kommer til å være sjeleglad for at du har Thomas, da, nå, alltid.  Året går, og du begynner på tredjeåret.

Jøss, det er jo faktisk ikke bare dritt å gå på skolen. Klassen er bedre, selv om dere må bruke mac igjen. Du liker ikke dette. I løpet av året kommer det vanvittige mengder motgang. Du takler det bra, synes jeg. Det blir slutt med Dag, endelig, og det tar litt tid å komme over det, det ble slutt på en heller ufin måte. Det går en stund, du kommer deg, og svever til slutt på en rosa sky med “Den galne guten”.
Det går nedover, fort og ekstremt. Du blir til jeg, og jeg skriver dette. Lykke til, du, nå vet du hva fremtiden byr på.

Hilsen Lisa

Offentliggjort i:  on mars 7, 2009 at 22:48 Kommentarer (1)
Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dette er reklame!

http://pessimistisk.wordpress.com

Les, kommenter, og reflekter, det er verdt det. :)

Offentliggjort i:  on februar 28, 2009 at 14:52 Skriv en kommentar

JEG LEVER

Jeg har bare glemt å blogge. :D D

Offentliggjort i:  on at 14:40 Skriv en kommentar

Til Cato

Warning: Sukkersøtt

Elsk
av Arne Garborg

Den galne Guten min Hug hev dåra,
eg fangen sit som ein Fugl i Snåra;
den galne Guten, han gjeng so baus;
han veit, at Fuglen vil aldri laus.

Å giev du batt meg med Bast og Bende,
å gjev du batt meg, so Bandi brende!
Å gjev du drog meg so fast til deg,
at heile Verdi kom burt for meg!

Ja kund’ eg trolla og kund’ eg heksa,
eg vilde inn i den Guten veksa,
eg vilde veksa meg i deg inn
og vera berre hos Guten min.

Å du, som bur meg i Hjarta inne,
du Magti fekk yver alt mit Minne;
kvart vesle Hugsviv som framum dreg,
det berre kviskrar um deg, um deg.

Um Soli lyser på Himlen blanke,
no ser ho deg, det er all min Tanke;
um Dagen dovnar og Skoming fell:
skal tru han tenkjer på meg i Kveld?


Offentliggjort i:  on januar 18, 2009 at 00:07 Skriv en kommentar

Frustrasjon.

Frustrasjon 1. Profilhåndbok. Jeg er så lei. Jeg er virkelig, virkelig så lei. Vi har kommet til siste del av “samarbeidsoppgaven” i år. Bedriftsprofilering i seg selv er ikke så ille, men det er det faktum at vi har jobbet med det så lenge, og nå skal sette resultatet vårt sammen til en bedriftshåndbok som er problemet. Jeg vet det, det er bare å bite tennene sammen. Men herrejesus, kreativ på kommando funker ikke. Det er det helvetes designet til profilhåndboken som plager meg. Jeg har jo det som skal pakkes inn der.

Frustrasjon 2. I går var jeg og June på kino for å se twilight. Vi hadde jo begge sett den før, såklart, gjennom metoder jeg ikke har planer om å fortelle, med nokså lav kvaitet. Siden vi begge to er frelst av boka (Og resten av serien), kan man vel påstå at vi har et nokså intenst forhold til den. Kinoturen var derfor noe vi har gledet oss til lenge. Vi fryktet at kinosalen skulle bli fylt av folk som ikke hadde samme forhold som oss til historien, noe den også ble. Det i seg selv er ikke et stort problem. Det som derimot var et stort problem, eller, rettere sagt, fire store problemer i små kropper, var de som satt bak oss. To jenter og to gutter, som jeg antar var 12-13-14 år gamle. De fniste under alvorlige problemer, de snakket høyt, og den ene hadde et enormt behov for å konstant rope “ER HAN VAMPYR?!” med en skjærende stemmeskiftestemme som var direkte kvalmende. Halvveis ut i filmen fikk jeg nok, og ba dem på en streng, men høfflig måte om å “Være så snill  å være stille”. Svaret fra stemmeskifteklysa var “Så sur du er!!” Etterfulgt at masse fnising fra vennene. HERREGUD HVOR ER MANERENE TIL DAGENS KOMMENDE UNGDOMMER?! Hva har skjedd med oppdragelse?

Frustrasjon 3. Jeg ble nesten slått på ordspill.no i går. Det var en knapp seier, og det plager meg. Jeg vil jo være best.

Frustrasjon 4. Klasserommet er fremdeles iskaldt, og jeg har istapper i stedet for fingrer. Det er ikke tull, jeg sitter med jakke og sjerf inne, og jeg fryser. Det kan da umulig være bra. Jeg kjenner også at jeg er sulten, og vil ha lunsj, men det er strengt tatt ikke en frustrasjon.

Frustrasjon 5. I dag er det midttime, noe som betyr elevrådsstyremøte, og jeg føler egentlig mer for å bli ferdig med profilhåndboken. Ferdig. Ferdig. Ferdig.

Frustrasjon 6. Adobe Illustrator.

Frustrasjon 7. Jeg glemte å kjøpe snus i går.

Frustrasjon 8. Cola Zero.

Frustrasjon 9. To individer som sitter bakerst i rommet. Nå er de for en gangs skyld stille, men frustrasjonen sitter der. Alltid. Konstant.

Frustrasjon 10. At jeg lar meg frustrere så vanvittig lett over alt mulig rart, og ender opp med å være frustrert fordi jeg er frustrert. Det er en evig, ond sirkel.

Busstoppblogg!

Dette innlegget er bare for å oppfordre dere alle til å lese busstoppbloggen som jeg og Ingvill har startet.

Å se denne fantastiske bloggen kan gjøres superenkelt ved å klikke HER

Offentliggjort i: Ukategorisert on januar 13, 2009 at 11:56 Skriv en kommentar
Tags:

Ja, du er glemt.

Som jeg sa i første innleg, ble bloggen glemt. Eller, ikke direkte glemt, men jeg har rett og slett ikke følt at jeg har hatt noe å skrive om. Men nå kommer en oppdattering. Julen var grei. Jeg jobbet en del, men fikk også noen dager å slappe av på. Det trengte jeg sårt. Nyttårsaften min var også grei. Jeg la meg tidlig, og hadde det fint med det. Nina, Andreas, Aurora og Amalie spiste middag hos oss, som alltid, og kalkunen var nydelig, som alltid.

Bedfiftsprofilering er forferdelig… Et eller annet. Uansett, snart ferdig, og for å sitere Frode Grytten “Pustinnpustutpustinnpustut jesusjesusgudjesus”. Særemnet mitt går det fremover med. For hver gang jeg leser bøkene kommer nye tanker og tolkninger frem, og det er trist å si det, men Anne-Lise begynner å bli ei veldig dustete dame i mitt hode. Ja, forresten, jeg skal skrive særemne om Kurtbøkene til Erlend Loe. Jeg kommer nok til å fokusere det på alt som ligger bak den faktiske historien, og da særlig de politiske meningene som legges frem uten å legges frem. Jeg elsker Kurt. Litt ihvertfall. Du skal ikke se bort fra at det kommer en egen blogg om ham.

Helga nå har vært tung, på grunn av forskjellige familierelaterte ting jeg ikke skal gå inn på her, men ting letter forhåpentligvis fremover. Det må det jo, det er ikke noe annet valg. :)

Og alene satt jeg, nok en gang.

Muligens emosjonell blogg. Pass deg!

Jeg har hatt ei fantastisk helg, det er det ingen tvil om. Jeg har ikke slappet så mye av på flere år. Det er en grunn til dette, det er ikke en tilfeldighet. Cato har vært hos meg i helga. Det har vært fantastisk. Ei helg med Cato, god mat, og det å gjøre absolutt ingenting.

Det å gjøre ingenting er sjeldent så deilig som når det er med noen andre som nyter å gjøre ingenting. Vi så House. Flere episoder. Rett etterhverandre. Vi så Gossip Girl. To episoder etter hverandre. Med det mener jeg forresten at jeg så Gossip Girl, og Cato lot som om han ikke gjorde det. Egentlig tror jeg han synes det var dødsspennende, men hvem vet, jeg lever jo i min egen verden til tider. ;)

Gossip Girl er forresten ekstremfantastisk, og i kveld skal jeg se mer. Det er for tiden gleden i livet mitt. Det som får dagene mine til å gå. Jeg vil være venn med Serena. Eller, jeg ville, men nå holder jeg egentlig mer med Blair. Selv om hun er skikkelig slem til tider.

Cato dro fra meg i går. Det var ekstremkjipt. Han lot jakken sin være igjen, da. Så nå kan jeg sikkert samle noe av DNA-greiene hans og klone meg en Cato. Håhå, det hadde jeg faktisk ikke tenkt på før nå, men det var en jævla god idè. Det skal jeg gjøre.

Er det forresten ulovlig å drepe en klone? Har de samme rettigheter som mennesker? Jeg bare lurer. Ikke det at jeg ville drept Cato, altså…

Dette ble ikke så emosjonelt som fryktet, og det er bra. Fokuser på det gode. PUSTINNPUSTUT JESUSJESUS GUDJESUS. HE HEhehe.